Marte har forlatt overfallsmannen livløs i veikanten. Overbevist om at hun vil bli satt i fengsel og henrettet, velger hun nærmeste utvei – flukt. Planen er å reise til Christiania og skaffe seg post som guvernante, men først må hun komme seg til Bodø. Karoline er fra seg av frykt da hun oppdager at søsteren er borte. Hun må holde det hemmelig for moren, som ikke vil tåle en slik påkjenning, og tyr til kjæresten sin for å finne råd. "Stille hektet Marte haspen av døra til vedskjulet og åpnet den så sakte at knirkingen knapt var hørbar. Noen tomme striesekker var gode å ha. Hun rigget seg til bak en stabel med ved. Hun var så fryktelig trøtt! Hun måtte hvile. Kanskje forsøke å sove litt, så hun fikk krefter til å fortsette. Hun hadde liten tid, før hun måtte gi seg videre. Innen kvelden kom, burde hun være langt unna. Hun skulle aldri komme tilbake hit, visste hun."