Han så opp fra tastaturet, ble sittende å betrakte borgeren av den nye verden som også satt i sofaen like ved, hans kone, hennes kropp som var etterlatt i den fysiske verden, tilsynelatende henne selv. Hun så opp et øyeblikk, liksom en fisk som var oppe ved overflaten og snappet etter luft. Han vinket til henne, hun vinket tilbake før hun forsvant ned i dypet igjen. Tiden opphørte, eller ble flytende fordi det ikke var noe rom der inne på Twitter, og tiden må nesten ha et rom. I hodet surret innfall som lett lot seg omdanne til hundre og førti tegn. For en herlig, selvforglemmende aktivitet.

Hans er hodejeger, men en fallende stjerne. Kona Grete er på vei opp som dronningen av sosiale medier og som en populær deltaker i tv-kanalenes debattprogrammer. Hans er en bekymret mann. Han er bekymret for sønnen sin og for den store gjelden. Og hver dag tenker han på at han skal dø. Grete overtaler ham derfor til å bågynne å twitre, som en adspredelse. Etter hvert finner Hans det befriende å ferdes i den virtuelle verden som Twitter representerer. Han gjør til og med en viss suksess der. Likevel savner han en gammeldags venn. En å diskutrere artikler i The Economist med, en som også kan være tennispartner. Hans møter sin gamle venn Ims og tenker at det er bedre med en dårlig venn enn ingen venner, til tross for konas advarsler om at det bare skaper problemer å ha venner i den virkelige verden.

Følg meg er en roman om et ektepar som forlater den gamle verden og sammen begir seg inn i en ny digital virkelighet med svært aktiv twitring, hvor de mister både seg selv og hverandre. Det handler om å lykkes eller mislykkes, om forholdet mellom det private og det offentlige og om hva det betyr å være menneske i en verden der sosiale medier erstatter gamle omgangsformer.