June beskriver sult som farge: gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro, for ham er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er nesten som to venninner, når moren kommer på besøk lager de skjønnhetssalong inne på Idas rom. Anna jobber som miljøterapeut på institusjonen, hun har en helt egen forståelse for dem som bor der. Psykiateren Ørjan drikker sjelden mer enn fire øl, han glemmer aldri hvor han kommer fra. Sykepleieren Solveig er husets klippe, helt til hun en dag faller om. Institusjonen har sitt eget hjerte, sin egen puls. På de tretten soverommene bor ungdommer med helt forskjellige liv; for noen er institusjonen et hjem, andre vil bare bort. «Harehjerte» er en renskåren og bevegende roman om unge og voksne mennesker som er samlet under samme tak. I det røde huset fins ømhet og vilje, men også det voldsomme og det uforståelige.