Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans.

Ho mor å hann far er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt.

For et språk kan også skrive frem et sted, som Alf Prøysens Hedemark, Peter Wessel Zappfes Nordland, eller Eldar Vågans Toten. Nå finnes også Eirik Skredes Lakselvbukt i Ho mor å hann far.