«Mandag 24. januar 1970 lå et avskåret menneskehode rett utenfor døra inn til rommet jeg hadde leid på fjellstua øverst i Tanadalen. Det lå på siden, med det høyre øret ned mot tregulvet, som om det lyttet etter signaler fra mørket under. Det tømmerbygde huset, med sine nakne gjesterom, sin respatexkafé og sine smale ganger, lå innpakket i vintermørket utenfor.»

Hodet er det første den unge forfatteren ser når han kommer ut fra rommet sitt på fjellstua. Han er i Finnmark for å skrive en bok om samene. Drapet gjør vintermørket enda mørkere i den lille bygda der han bor.

Tyve år etter tar fortida ham igjen en dag han er på vei ut av en bokhandel midt i Oslo. Og sammen med fortida – den skremmende uhyggen.