Vi møter to generasjoner, Maja og Maria gjennom ærlige og noen ganger brutalt såre øyeblikk.

Romanen reiser spørsmål om hva det vil si å leve autentisk.

Utdrag fra boken::

«Nei, det gjør bare vondt. Du er jo ikke virkelig her», svarer jeg.

Han sender et spørsmålstegn tilbake.

Jeg svarer ikke.

Det går en lang time. Jeg må holde meg fast i senga for ikke å gå ned til han. Kenneth er i

samme hus som meg. Det er siste sjanse til å si noe til han. Siste sjanse for resten av livet.

Jeg må gå ned og snakke med han.

Jeg klarer ikke dette.

Jeg er skapt for å leve her i verden uten hud, skapt for å få slag på slag. Jeg strammer meg opp og

går ned.

Dette er første roman av to. I oppfølgeren «Så lenge jeg puster», får mennene ordet. Begge

bøkene kan leses uavhengig av hverandre.