Sara Susanne, Elida og Hjørdis – Herbjørg Wassmos oldemor, mormor og mor. Hundre år er romanen om deres liv, om mennene de ville ha eller de mennene de fikk, og om barna de fødte. Det er også historien om ei lita jente som stikker seg vekk på låven for å gjemme seg for han. Hun har en gul blyant som hun spisser med en tollekniv. Den bruker hun til å skrive, og til å overleve. Denne jenta er født i 1942, nøyaktig hundre år etter oldemoren, den sterke Sara Susanne som sto portrett for engelen på altertavlen som i dag befinner seg i Lofotkatedralen. Hundre år er beretningen om disse kvinnene, om slitet og savnet, om friheten, og om lengselen etter noe annet.

"Kort sagt: 100 år er sterke saker, i alle dei beste tydingar av ordet." Marta Norheim, NRK

Terningkast 5 Guri Hjeltnes, VG

"Kort sagt: 100 år er sterke saker, i alle dei beste tydingar av ordet." Marta Norheim, NRK

"For et majestetisk drama, nordnorsk kvinneliv i over 100 år ... I motsetning til en rekke andre oppvekstromaner har Wassmo en historie å fortelle, en substans i sin kvinnelige nordnorske saga" Terningkast 5, Guri Hjeltnes, VG

" 'Hundre år' er en storslagen roman". Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

"Her er handling, driv, drivende gode dialoger og ellers alt en leser måtte ønske seg. ... En historisk roman som griper tak i leseren og ikke slipper taket." Siri M. Kvamme, Bergens Tidende

"Dette er en roman om å overleve, om å bære tungt, fortsette selvnår alt er tilsølt. «Hundre år» byr på dyp menneskelig innsikt ogforståelse." Silje Bekeng, Klassekampen

"Hun klarer å skrive fram en troverdig og sanselig verden med tydelige karakterer som berører leseren." Turid Larsen, Dagsavisen