Allan Karlsson sitter på Bali og teller ned til sin hundreogførste fødselsdag. Han har det like kjedelig nå som den gang han klatret ut gjennom vinduet på gamlehjemmet ett år tidligere. Vennen Julius gjør sitt beste for å pigge ham opp. Julius bestemmer seg for å gi Allan en luftballongtur over øya på fødselsdagen og ta med et par flasker champagne. Da Allan får vite om planen, dobler han mengden champagne, for tenk om det blir vindstille der oppe i luften? Skjønt det blir det ikke. Vinden blåser dessuten feil vei, samtidig som fortøyningen til ballongen løsner. Allan, Julius og champagnen farer i vei og krasjlander midt i Det indiske hav. De to mennene duver omkring i kurven som snart begynner å ta inn vann. Julius trøstedrikker rett fra flasken, de skal jo uansett snart dø. Da han i tillegg klarer å sende nødblusset ned i havet istedenfor motsatt vei, er virkelig alt håp ute. Eller? Allan er nå engang Allan. Det finns et nødbluss til. Og et lasteskip langt der borte i det fjerne. Nordkoreansk. Ute i hemmelig ærend. I Hundreogettåringen som tenkte at han tenkte for mye tar Allan Karlsson oss med på en reise gjennom hele verdens galskap. I sentrum for det hele står kjernevåpenopprustningen, maktkampen verdenslederne imellom, dumhet og faenskap. Underveis stikker han kjepper i hjulene for Kim Jong-un, Donald Trump, Vladimir Putin, Angela Merkel og en svensk utenriksminister som lurer på om alt dette virkelig hender. Allan navigerer seg frem ved hjelp av sin kjæreste eiendel nettbrettet. Der finner han alt han behøver å vite, og enda mer som han godt kunne ha klart seg uten