Tenk deg at du er lærer i den videregående skolen. Har vært det i mange år, og begynner å bli lei av alt maset og menneskene der. I tillegg er du skilt på femtende året. Livet i eget hus fra 1965 med store vedlikeholdsbehov, i et boligområde like utenfor Oslo, begynner å føles tungt og mer og mer støyende for det bygges og vedlikeholdes rund baut. Du har oppdratt fire barn som nå er ferdige med obligatorisk skolegang, og du kan begynne å tenke på deg selv. Og hva gjør du da? Jo, du bygger deg et hus i utkant-Norge, langt fra folk på et nedlagt småbruk, der hovedhuset må rives og løa kanskje kan overleve med litt vedlikehold. Du bygger det stort, for endelig – endelig! – kan du skape deg den plassen og de store rommene du alltid har drømt om å ha rundt deg. Spørsmålet er: når huset er ferdig bygget og du endelig kan flytte inn, hva da? Hva skjer når drømmen er oppnådd og ferdigstilt, og huset du skal ‘leve lykkelig’ i alle dine dager kan ønske deg velkommen? Ja, det var det da …

Dette er en utforskende roman som handler om hva som kunne komme til å skje dersom du som godt voksen, enslig dame flytter til utkant-Norge uten annet mål enn å forfølge drømmen om å bygge og innrede et stort åttekantet hus og på den måten komme vekk fra det hektiske hverdagslivet. Blir livet bedre da? Har husets arkitektur, romfølelse og materialbruk noe å si for trivselen din? Gjør aleneheten og stillheten deg godt? Vil du trives med den? Eller vil du måtte prøve å finne din plass i det lokale og fremmedartede miljøet og la andre også få plass i det fine huset ditt? Liker du reality programmer som "Drømmehuset", "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu", "Sommerhytta" eller "Hjemme hos arkitekten" der oppmerksomheten rettes mot menneskers møter og interaksjon med natur, arkitektur og rommene de lever i? Vel, her får du en episode i romanform.