Under veis til Lisboa har Daniel Eger «strandet» i Wien. Fra hotellrommet ser han ut på en park. Hver kveld står en mann med ryggen til og ser innover i parken. Han står helt stille. En stund lurer Daniel på om det er en statue, men så ser han en liten bevegelse. Han går forbi mannen flere ganger før de kommer i tale. Mannen forteller at han venter på den første frostnatten. og at rosene skal fryse og bladene falle av mens de fortsatt er blodrøde. Ved parken ligger et minnesmerke over jøder drept under krigen. Restauranten «Hanens kylling» blir Daniels stamsted. Her treffer han verten Alfred, skuespilleren Franz, og ikke minst den vakre Miriam Hagemann. Hennes mann, kunstmaleren Johannes Hagemann, er forsvunnet på en mystisk måte. Som et bakteppe ligger krigen og jødeforfølgelsen i Europa. Et bakteppe så nært at tråder strekker seg inn i handlingen. En tysk politimann dukker opp. Det gjør også Karl Lumel, tysk offiser og nå rik og mektig bedriftseier. Johannes Hagemann kommer til rette. På et dramatisk møte avsløres forbindelsestrådene fra fortiden, og forbindelsen mellom personene. Gjennom fortellingen - fram til siste side, spiller Johannes Hagemanns maleri av en liten hvit kirke i et åpent landskap en stor rolle.