Fortellingen foregår over fire netter i Sankt Petersburg, som med sin nordlige plassering er kjennetegnet av lyse sommernetter - de hvite nettene i juni og juli hvor lyset aldri forsvinner. I disse nettene streifer fortellingens hovedperson rundt i byens gater. Han har verken venner eller familie, og den eneste kontakten han har med omverdenen er å betrakte livet som utspiller seg rundt ham på de ensomme spaserturene sine. I stedet for å leve livet betrakter han det, og drømmer seg bort fra virkeligheten i forestillingene sine om andre menneskers skjebner og drømmer. Men en natt møter drømmeren plutselig drømmekvinnen i det virkelige liv, og får på denne måten muligheten til å bryte den isolerte drømmetilværelsen sin. Hvite netter ble skrevet i 1848, i Dostojevskijs ungdomsår, umiddelbart før han ble dømt til åtte års forvisning til Sibir for revolusjonære aktiviteter. Med den yndig lyriske og eteriske tonen er romanen enestående i forfatterskapet. Det er en dyptgående analyse av den romantiske drømmeren og en av de vakreste kjærlighetshistorier i verdenslitteraturen. "Hele fortellingen flyter avsted på en sky av musikk, kjærlighet og romantisk fantasi. Tingene spiller en underordnet rolle i dette verk, som sikkert er det mest lyriske av alle han har skrevet." - Geir Kjetsaa, Fjodor Dostojevskij - et dikterliv "Hvite netter skiller seg fra de tidligere verkene hans med dens bedårende lette og delikate tone, atmosfæren av vårlig ung følsomhet, dens elegante og vittige godhjertede parodier." - Joseph Frank