Nora tvinges til å gå i selskap med sin forlovede, og det blir alt annet enn hyggelig.

De få gjestene som var kommet, snudde seg mot dem idet de kom inn i salongen. Vertskapet sto i motsatt ende, og Nora holdt Zakkariassens arm mens de gikk mot dem. Hun prøvde å holde så mye avstand mellom dem som mulig, men Zakkariassen dro henne hardt nærmere.
«Jeg har verken pest eller kolera,» hveste han lavt. «Og det tar seg ikke ut at De ser ut til å mislike å være nær meg.»
Nora svarte ikke.
«Jeg skal nok lære Dem å sette pris på vår tid sammen,» sa han truende idet de var fremme hos vertskapet, før han plastret på seg et bredt smil.