"Enhver med sans for spenning og krypende uhygge bør merke seg navnet Jean-Christophe Grangé". DagsavisenDiane er rovdyrforsker, hun lever et liv på stadig reise. Etter et gruoppvekkende overgrep i ung alder avskyr hun menn og fysisk kontakt. Likevel vil hun gjerne bli mor. Løsningen er å adoptere en liten gutt fra Thailand, Lucien. Bare få uker etter at hun har fått gutten kommer de ut for en voldsom trafikkulykke og Lucien blir stygt skadet fordi han ikke er fastspent i barnesetet. Diane bebreider seg selv og viker ikke fra den komatøse guttens sykeseng. På sykehuset blir gutten behandlet av en akupunktør, som senere blir funnet drept, og langsomt går det opp for Diane at ikke noe av det som er skjedd har vært tilfeldig. Hun begynner å lete etter Luciens røtter, og snart er også hun i livsfare. Lucien er slett ikke thai, men kommer fra et utdødd stammefolk fra den mongolske taigaen – tsjevenstammen. Og alt tyder på at han er en gutt med uvanlige evner. Et utvalgt barn, en veiviser. Diane skjønner at hennes eneste mulighet til å finne ut hva som egentlig foregår er å reise til Mongolia, og begi seg ut på taigaen, helt opp mot grensen til Sovjet der tsjevenstammen holdt til inntil de ble utryddet av en kjernefysisk eksplosjon i ett av russernes største og mest hemmelige eksperimentelle kjernekraftverk.

Jean-Christophe Grangés første bok på norsk, Purpurelvene, ble en stor suksess. Nå er forfatteren tilbake med en like drivende og gåtefull historie.

Jean-Christophe Grangé (1961) har ført en omflakkende tilværelse som frilans journalist. Da han begynte å skrive kriminalromaner tok han leserene både i hjemlandet, Frankrike, og i resten av verden med storm. Purpurelvene kom på norsk i 1999.

Orig.tittel: Le concile de pierre Oversatt av Heidi Grinde Les utdrag fra 1. kapittel