«Vi befinner oss i Spania i 1936. Borgerkrigen er like ved å bryte ut, og moren min er en vrang fattigjente. En vrang fattigjente er en fattigjente som åpner kjeften. Den 18. juli 1936 åpner moren min kjeften for første gang i sitt liv. Hun er femten år gammel. Hun bor i en landsby avsondret fra verden, hvor mektige landeiere i århundrer har holdt familier som hennes i avgrunnsdyp fattigdom.» Montse, en fattigjente fra landsbygda i Spania, er i fortellende stund 90 år gammel. Hun flyktet fra hjemlandet idet Franco var i ferd med å gå seirende ut av borgerkrigen, og har bodd i Frankrike siden. På sitt helt egne språk, en blanding av fransk og spansk, forteller hun datteren Lydie om sommeren 1936 og sitt store eventyr, da hun sammen med broren José, en overbevist anarkist og frihetsforkjemper, reiser til Barcelona. I byen som er tatt over av anarkistene og hvor friheten foreløpig råder, møter hun sitt livs kjærlighet, en ukjent franskmann som etter deres ene natt sammen begir seg til fronten for å slutte seg til de internasjonale brigadene. Gravid reiser Montse tilbake til landsbygda, hvor en helt annen virkelighet venter. Montses beretning flettes sammen med datterens lesning av Les grandes cimitières sous la lune, en pamflett av den franske katolske forfatteren Georges Bernanos, hvor han fordømmer grusomhetene som ble velsignet av den katolske kirken i Spania under borgerkrigen. Ikke gråte er både et dyptpløyende personlig vitnesbyrd og et komplekst tidsbilde av en historisk konflikt som skulle få vidtrekkende konsekvenser for ettertiden. «Denne boka MÅ du få med deg.» Cathrine Krøger, Dagbladet. Terningkast 6 «Medrivende mesterverk.» Steinar Sivertsen, Stavander Aftenblad. Terningkast 6