«Hadde Arne Ruset (1951, debut 1973) sin siste roman blitt filmatisert, kunne han stykkast opp til ein finurleg påskekrim for tv i mange episodar. [.] Heilt frå begynninga ligg det tungsinn, uhygge, vondskap og uro over personar og landskap, i ei grunnstemning som påminnar om Duuns nå litteraturhistorisk kanoniserte forteljingar frå norsk bygdeliv for hundre år sidan. Arne Ruset gjer det like truverdig og aktuelt i dag.»
















