"Vi sluttet å bevege oss og stirret på hverandre. Det virket uendelig farlig å se hverandre i øynene, men vi gjorde det. Hvor lang tid kan du se på et annet menneske? Før du blir nødt til å tenke på deg selv igjen, som når du må dyppe pennesplitten etter mer blekk. En lang lang stund trengte du ikke mer blekk, det fantes ingen grunn til å trenge noe for hun var like god som meg, hun levde på jorden slik som meg, slik som meg led hun. Det var hun som så bort og dro lakenet opp til kinnet."