Året er 1959. Med mannen på sjøen strever Marta for å holde mahognien blank og barnet sitt helt og rent, men bak hennes stivede gardiner foregår det noe som ingen må få vite om. Noe som skal kaste lange skygger innover Jennys liv. Fra Jennys dagbok: Herregud, jeg HATER mamma! Har egentlig ikke skjønt det før i dag. Hos Nina. Da jeg lå på sofaen med beina i været og skulle puste. Strevde med å få korsryggen ned i madrassen og pusten forbi halsgropa i det minste. Men det er bare så stramt. Hele brystkassa snørt sammen som med reimer. Tørr ikke å være i kroppen. Vet ikke hvorfor. Vil bare vekk. Hjelp! Jeg blir kvalt. Panikken i armene. Beina som dirrer stivt i lufta, og så plutselig er det noe som gir etter.