Romanen er et mørkt kammerspill over to tilsynelatende ordinære mennesker, og skildres med nådeløs psykologisk realisme i et stramt og rytmisk språk.

Jeg føler meg helt spesiell. Det er som å gå omkring i et eget lys. Allerede som barn var jeg innhyllet i en egen glans. Men det var det ingen som så. Ikke før jeg ble voksen og møtte Lillian Ask.

Ordene kommer fra Jonas Eckel; Eckel med c k som han pleier å presentere seg. Jonas Eckel er lagersjef på Tybring Gjedde og bortsett fra etternavnet er det lite som er oppsiktsvekkende ved ham. Han er behersket, lavmælt og korrekt, kler seg nøytralt og er sparsommelig med økonomien.

En dag kommer Lillian Ask inn på lageret for å spørre etter en spesiell sort stearinlys. Hun er lubben og grønnøyd og omgitt av en svak duft av nybrent kaffe. Jonas Eckel tilbyr seg å bringe stearinlysene hjem til henne samme kveld, og snart utgjør de to et umake par og gifter seg. Samlivet er uten de store tildragelser og evnen til kommunikasjon er liten hos begge. I motsetning til Jonas, er Lillian en ødsel person. Pengene brenner i lommen på henne og hun har stor glede av å kjøpe mengder av klær på Fretex ved siden av alle mulige skjønnhetspreparater. Det kan synes som hun er besatt av tanken på å forandre utseende, mens hun blir mer og mer likegyldig i forhold til Jonas og avviser hans tilnærmelser. For å bøte på forholdet foreslår Jonas en tur til Algarve-kysten. Romanen er et mørkt kammerspill over to tilsynelatende ordinære mennesker, skildret med nådeløs psykologisk realisme i et presist og rytmisk språk.