Os i Hordaland, 1928 Hver sommer legger de reisende – splintene – til kai, og sytten år gamle Magdalena og den mørke og vakre Sander får raskt et godt øye til hverandre. Men splintene er ikke vel ansett i bygda, og foreldrene til Magdalena har helt andre planer for henne … – Du kom, sier han. Hun nikker. Stoler ikke på at stemmen vil bære. Øynene hans er så utrolig vakre. Mørke og dype, som en brønn. Han stryker luggen bakover med en hånd og smiler til henne. Hun svelger. Det skulle ikke være lov for en gutt å være så pen.