Kjellaug bråstoppet da hun kom ut på tunet. Et øyeblikk sto tiden stille. En vakker, ung kvinne sto ved siden av vognen og stirret mot henne. – Ragna! hvisket Kjellaug. – Du kom! Hun gikk langsomt mot henne, og strakte frem hendene. – Ragna, datter min! Halsen var tykk av gråt, og blikket ble sløret. Det var nesten ikke til å fatte at hun endelig fikk se igjen datteren. Ragna tok et par skritt mot henne og grep hendene hennes. – Mor! sa hun lavt.