Neste morgen ved Wounded Knee

Massakren ved Wounded Knee, den 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var de hvite nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, med prærien full av bison.

En forfatter ønsker å skrive en roman om denne hendelsen, særlig om åndedansen som ledet opp til den. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser Si Tanka, høvding av lakotaene, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe. Men hvilke forbindelser finnes mellom en forfatter i dagens Norge og en massakre på den amerikanske prærien for 135 år siden? Ikke minst, hvilke forbindelser (om noen) er det mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens liv og omgivelser? Og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham?

Neste Morgen ved Wounded Knee er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være. Enten det er lakotaenes åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.