Nord stjernen

«Ikke gråt Josefine, for da begynner bare jeg også å gråte!! Og hva vil folk si hvis de ser at en voksen mann sitter her og gråter!!» Han lente seg over bordet og tok tak i hånden hennes. Hun kjente på hvordan den gode varmen i fra han strømmet oppover armen hennes. Hun kunne kjenne på hva det gjorde med henne. Josefine vandret framover på en ukjent sti, å hun kunne endelig se det sterke lyset i fra den stjernen hun fulgte framover. Den stod i Nord, så hun. I kunnskapen sitt hus. Det laget en lys-vei som gikk rett mot det gamle slottet som lå der og lyste opp.