Denne boka inneholder korte og humoristiske epistler om hvordan to små guttunger opplevde livet rundt seg i etterkrigsårene. Dette i en tid hvor den ennå var mer vanlig med hestetransport enn med biler i gatene. Og en tid hvor melkekuer ikke tilhørte en fremmed dyre art for barn. De fikk beite fritt på våre sentrumsnære løkker. Ingen kom heller i harnisk, selv om kuene skulle bli fristet til å ta seg en spasertur for å kunne nyte det saftige gresset i våre grøftekanter. Dette fordi flere av våre naboer selv holdt både griser og høner.