Like før krigen får et ektepar reist sitt eget forpleiningshjem for «åndssvake» i den vesle bygda helt sør i Norge. Snart fylles rommene med pasienter; den religiøse grubleren Christian Jensen, den tause, alltid ruggende Matiassen, og Onkel Josef, som er blant de mest beleste i bygda. En søskenflokk på fem barn flytter inn i «galehuset» som det blir kalt. Josef kaller dem bare «tullingene fra Stavanger», men de blir likevel raskt en del av familien. Krigen tar slutt, men den usedvanlige familien skal få alt annet enn fred. For snart rammes de av en stor tragedie som kommer til å forfølge dem alle resten av livet.

Med en ny historie basert på virkelige hendelser og autentiske personer har Gaute Heivoll skrevet om mennesker som kanskje kunne kalles «åndssvake», men som gjennom sine liv og sine handlinger viser et hvert menneskes verdighet og iboende styrke.

«Heivoll gjør små mennesker store i denne fengslende romanen som med utgangspunkt i 1950-tallets psykiatri blir en rekke historier om nestekjærligheten og dens gode følger.» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

«Følsomt om annerledeshet (...). Det er en underspilt energi i denne fortellingen som skaper intensitet og forventninger hos leseren.» Sindre Hovdenakk, VG

«En stor leseopplevelse.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad

«Forfattarblikket evnar å få auge på menneska i historia. Og den pålitelege pennen gjer dei levande for oss (...). Over det kinesiske hav er prega av ein sterk humanitet. Det gjer inntrykk. Heivoll skriv dei fram, alle Guds skjøre solskinsbarn. Slik blir romanen ei bok som både rører og skaper ny innsikt.» Alf Kjetil Waglermo, Vårt Land

«Ikke siden Gøran Tunstrøms «Juleoratoriet» har jeg lest en roman som i et så lysende språk skildrer hverdagslivet og den lammende sorgen når ulykken rammer en familie. Så god har Gaute Heivoll aldri vært før!» Fartein Horgar, Adresseavisen

«Det er akkurat den type bok man skulle ønske var tykkere.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Nok en gang viser Gaute Heivoll hvilken eminent forteller han er.» Turid Larsen, Dagsavisen

«Han klarer det igjen. Her er Heivoll på sitt beste.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

«Noe opprørende. Noe trist. Noe morsomt. Noe underlig. Med stor varme. Kjærlighet. Og sang (...). Heivolls historie gjør noe med deg. En slik enestående fortelling om usedvanlige liv. Om respekt for mennesket. Og verdien det har ved bare å være seg selv.» Karianne Torbjørnsen, Telemarksavisa

«Uansett hvilken virkelighet Heivoll legger som bakteppe, skriver han med en åpenlys samvittighet.» Ingvild Bræin, Klassekampens Bokmagasin

«Dette er på alle måter en gripende beretning. En bok som sitter i lenge etter at den er lukket.» Kari Nygaard, Haugesunds avis

«Heivolls evne til å blande virkelige hendelser med kunstnerisk frihet er imponerende, og få andre forfattere klarer dette bedre enn ham.» Adrian Broch Jensen, Studvest Bergen

«Gaute Heivoll er en eminent forteller. Slik jeg har lært ham å kjenne er han en forfatter som ikke bare vil underholde, men også vil rette søkelys mot verdier som er grunnleggende for oss som enkeltmennesker og samfunn.» Audun Mosevoll, Dagen