På gjengrodde turstier er en roman om filosofen Gunnar og medisinstudenten Yrja, og deres liv i Theresesgate i Oslo. Om deres tanker om sjelen, og hvorvidt den finnes. Om den frie vilje og spørsmålet om Guds eksistens. Om flytende seksualitet og syntetiske stoffer. Om å løsrive seg fra barndomstro og kapitalismens manipulasjon. Om kjærlighet og evnen til å se verden fra en annens perspektiv. Om skam og skyld, om å velge abort før den tolvte uke, før den norske stat tar valget ut av deres hender.

«Underholdende om tiden og den frie vilje, skam, skyld og Guds eksistens ... Filosofi og medisinsk terminologi, høy- og lavkultur, god og dårlig smak, det finkulturelle og det vulgære, kunnskap og kuriosa blandes uanstrengt sammen i denne gode og tankevekkende romanen som kanskje fremfor alt handler om å kunne se seg selv og verden med den annens blikk.» (terningkast 5) Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

«Skal man kvitte seg med eller beholde barnet i magen? Hva de unge velger er spennende til siste slutt i Tobias Nordbøs løfterike andreroman. (...) Tobias Nordbø fra Stavanger, født ganske nøyaktig 100 år etter at Amalie Skram skrev «Hellemyrsfolket», går rett i strupen på et av de store dilemmaene i vår tid. (...) Tobias Nordbø er ikke akkurat minimalist. Han lager humpete fortellinger, der leseren må tenke seg om både en og to ganger før hun ser sammenhengen. (...) Hamsun, Ibsen, Hans Nielsen Hauge og den danske filosofen Søren Kierkegaard passerer revy. Såpass må det være. Vi er da tenkende vesen. Vi har trenger en historisk ramme, som vi kan sette samtidens absurditeter inn i. Kunnskap om de ovenfor nevnte er ikke nødvendig for å ha glede av romanen. Tobias Nordbø er en vittig type, som det skal bli gøy å følge videre.» Knut Hoem, NRK

«På gjengrodde turstier er en underholdende roman (...) Nordbø er best når han skriver med risiko, best når han våger seg inn på poetiske vendinger og modige metaforer.» Brage Egil Herlofsen, Universitas

«Dette er en roman som gir leseren mye stoff å tygge på. Selv om boka språklig sett er lettlest og underholdende, der komplekse sammenhenger er effektivt og lekent fremstilt, er den ikke dermed sagt lett fordøyelig.

Foruten Kierkegaard finnes en rekke filosofiske og litterære referanser - tittelen er for eksempel en ironisk tvist over Knut Hamsuns På gjengrodde stier - og opptil flere konfliktlinjer, både tidstypiske og tidløst eksistensielle, å ta stilling til.» Tora Ask Fossen, BLA 11-12/2019