En vandring gjennom Norges Donald-historie! Da tittelen «På godt norsk» ble klar, viste det seg at «den vanskelige andreboken» (eller kanskje heller «den vanskelige andeboken») i denne serien ikke ble vanskelig i det hele tatt. Språk og oversettelse bød det på en palett full av farger og muligheter: Den oppsiktsvekkende språkstriden etter utgivelsen av «Eggmysteriet» på vossamål i 1963, hvordan Donald Duck & Co garanterte foreldre godt språk ved å utstyre oversetterne Helene C. Kløvstad og Vivi Aagaard med tittelen «lærerinne» i kolofonen, fornorskningen av karakterenes navn, at noen historier ikke bare måtte oversettes, men gjendiktes; flere ganger med et resultat av høy kunstnerisk verdi, at Don Rosa foretrekker skilt og lydord på originalspråket, den krevende balansegangen mellom korrekthet og sprelskhet ... Det manglet ikke på interessante ting å gripe fatt i. Mest av alt, gir selvsagt denne boken oss et påskudd til å trykke gode, lattervekkende historier som sprudler av språklig kreativitet og overskudd. Historier som har introdusert ord og vendinger talløse nordmenn har sitert til hverandre i skolegårder og over lunsjbord i generasjoner. Kanskje til og med gående på Vossevangen med ein sylvknapp i trøya.