Konrad og Maria har vært gift i førti år, og har fem barn sammen. De har hvert sitt språk, og skriver fra hver sin side av en historie de har sammen. De to parallelle historiene er flettet sammen slik livene deres har vært uløselig knyttet til hverandre i en uutalt pakt som også gir leseren innsyn i en nådeløs dynamikk. Det blir tidvis hudløst og ubehagelig om hvordan to mennesker som står hverandre nær, kommuniserer - og ikke kommuniserer med hverandre. Boka er delt inn i tre deler som følger kjærlighetens egen dramaturgi: Tro, håp og kjærlighet. Det er en roman så intens at leseren kommer til å glemme tid og rom, og alt han eller hun ønsker er å se hvordan de to speiler sine egne historier i hverandre. Og om de holder ut. Men heldigvis - som vi håper og ønsker at skal være sant - størst av alt er kjærligheten. Det ble de to, men veien dit krevde også nesten alt de hadde.