Når den unge Thea Bjørkman ankommer festningen ved Vardøhus er det med håp om å finne et nytt fotfeste i livet etter at moren døde. Posten som tjenestepike betyr en ny start for jenta fra Pasvik, men det tar ikke lang tid før Thea oppdager at ikke alle vil henne vel. Hun tilhører nemlig russefinnene, et folk som mange mener har kontakt med underverdenen. Lite aner hun da at det eneste hun har igjen etter moren, det eldgamle arvestykket av sølv, vil bli hennes viktigste redskap for å holde truslene i sjakk. Det gikk ikke lenge før kona til kapteinen kom tilbake. Ansiktet hennes var dradd og hun hulket utrøstelig. De livløse på klippene var to av dekksguttene, men kapteinen var ikke å finne. Redningsfolkene antok at også han var forsvunnet i de ville bølgene. Thea kunne ikke få tankene bort fra det hun hadde sett så klart i sitt indre. Sjamankulen fortsatte å brenne så sterkt mot halsen hennes at det ikke var til å holde ut. Hun skjønte at det var ingen tid å miste og gikk bort til kommandanten, som sto og så etter livstegn ute i de frådende bølgene. «Unnskyld, herr kommandant», sa hun bestemt. «Jeg tror kapteinen er i live». Tor Johnsen (født 1961) og Ketil Johan Zahl (født 1957) er begge utdannet historikere fra Universitetet i Oslo. Johnsen jobber som spesialrådgiver ved Kreftregisteret og Zahl i Riksarkivet. Begge debuterer som forfattere med Den sorte skonnert, trilogien om Thea Bjørkman.