Man kan selvsagt bygge et fuglebur av fisk og utvikle en felles bevissthet ved å slutte å betrakte det enkle og fattbare, ensbetydende med god kvalitet. Likeledes innse det faktum at en bok ikke bare er en vare.

Gjenskinnet skriften etablerer i håp om å rekke ufornuftens nirvana, kan ofte spores til punktet hvor leseren stirrer seg blind i tekstspeilet. I de lykkelige øyeblikk man glemmer sine egne fordommer og derved bruker fornemmelsen som kodenøkkel, kan man bli medopplever i skriftens gåtefulle teater. Forspeilingen kan da i beste fall krakelere, og man får noen glimt av det opprinnelige landskapet bakenfor. Det som aldri kan beskrives!