Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder ... *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.

Boken ble nominert til Maurits Hansen-prisen Nytt Blod for beste krimdebut 2023!

Juryen skrev blant annet:

Det er Elliot, som er romanens jeg-forteller. Han har vokst opp sammen med sine besteforeldre etter at moren døde i barsel og faren stakk av. Han har CP, sitter i rullestol og sliter med stamming. Men han er fullt i stand til å bevege seg rundt i byen og til å besøke sin bestefar daglig. Ueland viser stor innsikt i Elliots tanker og følelser der han sitter i sin rullestol. Realistisk og troverdig skildres hans hverdagsliv. Denne skildringen hører absolutt til romanen beste karakterportrett.

Nå skulle man kanskje tro at dette ville bli en satirisk skildring av sykdommer og menneskelige skrøpeligheter. Fristelsen er jo der, men Ueland unngår alt dette på en varm og lun måte. Alle personene er skildret med omsorg og kjærlighet, slik at dette aldri blir plumpt. Dette er levende mennesker som er blitt eldre og stuet inn på et aldershjem. Slik blir romanen også en hyllest til eldre mennesker og til alderdommen som sådan. Alle har de med seg et levd liv med alt det innebærer av livsvisdom og erfaringer.