«Jeg ringte pappa. Jeg ville at han skulle hente meg på stasjonen. Jeg hadde noe til han. En keiserskorpion. Jeg hadde noe. Noe som ville få mamma til å stå opp.»

John flytter inn i et kollektiv i Sofies gate i Oslo. Miljøforandringen, de nye, de gamle og det ukjente gjør at han sliter med hovedstaden. De stadig tilbakevennende tankene gjør at han beveger seg mot en framtid han ikke er klar for.

Sofies gate er en tankevekkende og virkelighetsnær roman. Den tematiserer studentlivet og flukt som utspiller seg på ulike plan. Fortellingen illustrerer et ønske om vennskap og et fravær av det som er nødvendig. Dette er en fortelling om at det vante er det eneste som fungerer.