«Jeg tror jeg må fortelle om det. Forklare det. Til Maja. At jeg ikke forstår ting. Altså, helt grunnleggende ting. For hun har noen forventninger, i hvert fall nå etter at jeg sendte den meldingen. Hun trodde sikkert at jeg funka. Forventa at jeg funka. Som normalt, som et vanlig menneske. Og jeg tror jeg må prøve å få henne til å forstå at det ikke stemmer.»

Spiro forteller historien om hvordan Frida ble til Frida, og om vennskapet med Maja og de andre venninnene. Frida kan aldri helt gli inn i gjengen: Hun er alltid oppmerksom på det som er annerledes med henne, som hun vet at alle andre ser.

Det eneste stedet hun har kunnet være seg selv, er hos mormor, for mormor forstår henne. Men nå er hun gammel, og de snakkes sjeldnere. Kanskje vil mormoren heller aldri se henne som den hun egentlig er.

Med stor følsomhet og litterær autoritet beskriver Øxnevad ønsket om å bli seg selv også for andres blikk.