Jeg trengte ingen gud for å bli minnet på at jeg var maktesløs. Det å være prinsesse var bare en oppvisning, tjuetre år med meningsløse titler og hule tradisjoner. Søsteren min nøt oppmerksomheten og spilte rollen plettfritt. Jeg ble aldri invitert til å delta i det parodiske skuespillet.

Ikke før den dagen en beryktet uhyrejeger gikk i land i vårt rike. Den dagen en prins kom inn i min fars tronsal og ødela mitt liv. Den dagen jeg giftet meg med en fremmed, undertegnet en magisk traktat med mitt eget blod og krysset kontinentet for å bo i verdens farligste land.

Det var den dagen jeg lærte at ikke alle myter er oppdiktet. At løgner og legender ofte er det samme. Og at den eneste måten å drepe de fryktinngytende uhyrene på, er å bli et uhyre selv ...

Å være Spurv er ingen ære. Det er en felle.

Hvis du ikke er redselsslagen, gjør du noe galt.