Ulrik Farestad debuterer som lyriker med samlingen Støv, stjerner, piksler, hvor stringent metrikk og løsere former står om hverandre, og diktene henter fritt motiver fra klassisk kunst, historiske byer og døde kulturer, så vel som fra samtidens Oslo og det helt dagligdagse livet. ... og når den nye orfiske etterlevelse sprer seg gjennom byene, langsomt, langsomt, i ruinene av det usynlige, så bunner det kanskje i en lengsel etter å kunne stå, som Orfeus, fjetret i det fjerneste fjerne, fylt av altets ubegripelige avstand, og enda plukke minner ut av tapet og kjenne hjertets rytme øke og løfte stemmen i en sang som fortjener verden.