Harmeet Kaurs debutroman er ein blome å rekne med. … Kaur skriv oppvakt og innsiktsfullt om å hamne mellom (minst) to kulturar, og om kor skjør linja mellom inkludering og avvising er.

Harmeet Kaur debuterer med en klaustrofobisk roman om frigjøring, vennskap og sosiale medier. … Det dysfunksjonelle vennskapet mellom de to unge kvinnene er romanens store styrke. Relasjonen er svært godt skildret, og det kan tenkes at den er gjenkjennelig for mange.

Kaur klarer på svært troverdig vis å få frem hvordan slike vennskap unge kvinner imellom ofte kan oppleves som mer vakre, verdifulle, rå og nådeløse enn forhold mellom kjærester. Andre del av boken forteller historien til Amritas mor og om da hun til Norge midtvinters. Ekte rørende!

Fortidens Oslo og nåtidens New York kommer til liv i denne romanen om to indiske kvinner fra hver sin generasjon. … Romanen illustrerer på en tankevekkende måte hvor mye som har skjedd på bare én generasjon. … Det som gjør boka god, er særlig beskrivelsene som gis. For eksempel av hvordan personene klær seg og ter seg, og av byrommet de ferdes i, også selve boligene og deres interiør. Alt beskrives på levende og sanselige måter. Slik får omgivelsene liv for meg som leser.

Espen Grønlie, Dagbladet

Stødig debut om å finne - eller prøve å finne - sin egen trygge plass i Norge og verden.

viser at hun har blikk for små nyanser som forteller en hel del, samtidig som det er rom til leseren. … På sitt beste fanger­ Superbloom inn ­kompleksiteten i det å være i tyveårene.

Kaur måler truverdige og sterke portrett av kvinner med same grunnproblem: Dei bli etne opp av alle andre sine blikk. … Kaur stiller desse store spørsmåla om arv og tilhøyrsle på same tid som ho fører oss nærare det kunstige, vonde og underlege i alle mellommenneskelege relasjonar. Kombinert med behageleg språk­føring og spennande karakterutvikling er «Superbloom» ein sterk debut.

Superbloom er ein av dei sterkaste debutromanane eg har lese på lenge. … Harmeet Kaur skriv seg inn i ein tradisjon som gir nære innblikk i historier me elles ikkje får høyre, og bidreg til mangfald i norsk litteratur. Romanen passar godt for alle som interesserer seg for kultur og korleis det påverkar oss, men òg for dei som vil lese om einsemd og utanforskap.

Kaurs styrke er måten hun beskriver følelser som fysisk opplevelse, som … : «Når dette skjedde, kjentes det som kroppen ga meg opp», «Jeg prøvde å rette meg opp, den dårlige holdningen min var for liten for rommet.»

Vigdis Moe Skarstein, Adressa

Amritas poetiske og beundrende blikk er et godt eksempel på Harmeet Kaurs skrivestil. Den føles moderne, ujålete enkel og klinger godt. Den har en muntlighet som løfter leseopplevelsen. … skriver seg inn i en større samtale om hvordan nye generasjoner i Norge bidrar med sine egne fortellinger til den ustabile, delte mytologien Norge har rundt hvem innvandrerbarna er, og hva de kan bidra med i lys av foreldrenes slit.

Emilio Sanhueza, Aftenposten