Elegant [...] Mesterlig komponert [...] Det er ikke så ofte at jeg leser bøker som jeg ikke klarer å slutte å tenke på, og heller ikke klarer å slutte å snakke om. Men denne boka har festet seg i kropp og sinn og ser ikke ut til å slippe taket så lett [...] uten tvil den beste boka jeg har lest hittil i år.

God debutroman om psykiatri, kjærlighet og krigshistorie. [...] Det er dels en rapport fra en psykiatrisk institusjon, men ogsa. en morsom fortelling pa. den ma.ten det tragiske ofte kan være komisk [...] Men det dominerende inntrykket er en melankoli eller gra. dysterhet som hviler over sidene. Selv situasjoner som i utgangspunktet er lettere, har en illevarslende undertone av tungt, dirrende alvor i denne overbevisende debutromanen

Den gjennomkomponerte romanen viser solid handverk [...] Ein eksistensiell og politisk kommentar til alt det individuelle strevet som skjer i kulissene av samfunnslivet, samtidig som boka gir tankar om korleis historiske hendingar manifesterer seg i psyken til kvar og ein av oss. Det er ein naudsynt refleksjon i ei tid der lengten etter å bli 'holdt av noe annet enn seg selv' ser ut til å bli sterkare i takt med at maskene i det sosiale tryggleiksnettet blir større og større.