«Slik kan det også seiast. Det er berre det at ingen andre ville kome på å seie det slik. Heidi Furre er definitivt ikkje heilt A4.»

Knut Hoem, NRK

«Furre skriver kort og intenst om sorg og søskenkjærlighet – og fikk i forrige uke en forfriskende og fortjent nominasjon til Norges mest prestisjetunge bokpris. (...) Furre skriver svært overbevisende om bekmørk sorg (...) Technotika fikk meg til å grine. Det er langt fra er objektivt kvalitetskriterium, men det sier noe om Furres mesterlige formidling av den intense livserfaringen jeg-fortelleren gjennomgår.»

Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG

«Heidi Furre har et eget blikk for det absurde og nesten avvæpnende, selv om hun aldri firer på intensiteten i den dype, forvirrende sorgen. Det er – av alle ting – forfriskende lesning.»

Inger Bentzrud, Dagbladet

«Furre skriver om mennesker i livsomveltende faser, de flytter hjemmefra, blir mor eller mister et søsken, og hun er på sitt aller beste når hun skriver frem ensomheten i disse erfaringene. Selv om disse hendelsene er en naturlig del av alle liv, er det omkalfatrende for dem det rammer, og Furres nære og konkrete skildring av dette er hennes styrke som forfatter.»

«Heidi Furre skriv med djup innsikt i menneskesinnet. (...) sjølv om tårer vert skildra i boka, er ikkje teksten sentimental. Han er derimot original, sannferdig, plausibel og god.»

«Heidi Furre skriver smått surrealistisk om noe så realistisk som kreft og død. Hun får deg til å le når det passer som minst.»

Ingunn Økland, Aftenposten