Emilia følte sorgen og fortvilelsen vokse. Det gjorde så utrolig vondt å kjenne en drøm bli knust og bli liggende rundt henne i småbiter. Drømmen om et hjem, en familie og om en sunn og frisk Victoria, med barnets uskyldige glede lysende fra de mørke øynene. En lykkelig oppvekst for Victoria. Det var alt som betydde noe. Det var det hun hadde drømt om. Nå forsto hun, der hun satt og ikke helt visste hvordan hun skulle få trøstet barnet, at hun nok måtte slite hardt for å få plukket opp bitene av den knuste drømmen.