Arthur Simon Frender, en erfaren leder i et internasjonalt konsern, blir i nedgangstider mot slutten av 1990-tallet ansvarlig

for oppsigelse av flere egne ansatte. De ansatte går fra å være verdifulle medarbeidere til å fremstå som verdiløse.

Dette er en oppgave han misliker sterkt, og begynner å interessere seg for hva ledelsen selv gjør for å hjelpe bedriften.

Når det viser seg at ledelsen har en helt annen agenda enn den som legges frem for de ansatte må noen gjøre noe.

Som han selv sier:

«Verdiløs?»

«Jeg?»

«Ikke faen!»