"Én fjær blir til en hel helvetes måke når Voguesville rammes av et bestialsk drap. Det er bare begynnelsen på moroen (...) i fornøyelig, svevende par med en gråmåke, ler vi med en forfatter som unastrengt unngår å skite i eget rede."

"Herlig morsom krimparodi med ei alkoholisert gråmåke i hovedrollen (...) Det er Jakhellns skrivekunst som gjør susen. Han er kunnskapsrik, infam og treffsikker. Han leker med sjangeren, kanskje også for å fortelle ett og annet om sitt eget oppvekstmiljø. Og han har en herlig hang til fantasifulle overdrivelser."

Arne Hugo Stølan, VG

”Med en morsom penn og finurlige karakterer skaper Jakhelln en interessant og høyst underholdende verden i Voguesville (…) Jakhelln treffer godt når han med Voguesville kommer med elleville skyts.”

"Humoren er frisk, ofte beksvart og infam, men treffsikker. Jakhelln er ein sjeldan blom i norsk litteraturverd, men akk så velkomen."

Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

”Den uberegnelige, men drivende dyktige forfatteren går stadig nye veier. Denne gangen har han levert en krim-parodi fra sitt eget hjemdistrikt (...) Det er alltid inspirerende å lese romaner skrevet av forfattere som først og fremst har moret seg — om det er en god forfatter vel og merke: Jakhelln er god, og har åpenbart moret seg da han skrev. ”

Cathrine Krøger, Dagbladet

"Cornelius Jakhelln vant for to år siden Bonnier-Cappelens nordiske romankonkurranse med Gudenes fall, et ellevilt skriftstykke fylt av fantasioverskudd, viltre innfall og utfall (...) Cornelius Jakhelln har igjen skrevet en bok utenfor allfarvei. Fantasioppkommet har dertil stor overføringsverdi."

Terje Stemland, Aftenposten

”(…) en herlig miks av tøv og tant og nesten tradisjonell mordoppklaring. Det er eleganse og draiv i raske vekslinger som i en god, dansk TV-krim, og kaster du ikke fnysende snusfornuftig boka fra deg etter de første 20 sidene, vil du garantert humre deg igjennom de neste 200.”

”Det som i hovedsak gjør «Voguesville» leseverdig, er fantasirikdommen, fortelleroverskuddet og den språklige lekenheten. For denne leseren bidrar det også at romanens mange fantasifulle innfall lar seg overføre som kommentarer til den (samtidige) realismen som boken selv så kategorisk distanserer seg fra (...) Jeg tror ikke Jakhelln har villet så mye mer enn å underholde. Det har han til gjengjeld lykkes godt med.”

"(...) om ikke det å la et dyr inneha rollen som hovedetterforsker er rystende originalt, kan det i heldigste fall gi oss et forfriskende skråblikk på et ofte rigid og strengt regulert fiksjonsunivers."

Pål Gerhard Olsen, Bergens Tidende