Romanen forteller om en barndom i en totalitær stat, et land som likner på Romania på 1980-tallet, et absurd og undertrykkende samfunn. Dsjata er elleve år da to menn kommer på døra. Det går flere måneder før han skjønner at det var sikkerhetspolitiet som hentet faren til en arbeidsleir, og ikke kollegaer som tok ham med til en hemmelig forskningsjobb. Dsjatas barndom handler også om å lete etter gull i forlatte dagbrudd, delta i krigsleker, sparke fotball, se på porno i bakrommet på en kino, spille sjakk med en automat. Men i alle de hverdagslige situasjonene er det et truende nærvær av regimets makt og galskap, dets meningsløse vold og absurde regler som både gutten og moren rammes av. Farens fravær er hele tiden et sårt og forvirrende savn, og når Dsjata til slutt skjønner hva som har skjedd, er barndommens uskyld over.