«Erlend Loe eksellerer gjennom hele boken med sin både lakoniske og godlynte humor. Han parodierer moderne terapi- og organisasjonsspråk på det aller mest suverene, han viser oss hulheten i alle frasene vi kler våre virkelige intensjoner inn i, og han sørger for å ivareta den nødvendige dosen absurdisme." "Erlend Loe har en lekende fantasi og et språklig overskudd som gir ham en helt egen plass i den norske bokheimen.»."

Sindre Hovdenakk, VG

«Jeg har ikke ledd så mye i løpet av tre hundre sider, siden den forrige boken til Loe!»

Stein Roll, Adresseavisen

«[...] Erlend Loe vet hva han tuller med. Pendlingen mellom det sprøe og det seriøse, mellom kloke naturverntanker og afrikaturisme av det aparte slaget, leopardfetisjisme på danskebåten, sodomi på kenyansk jord, en gitarspillende kone, en ektemann som blir homo, tapet av en arm, et bein, et liv - alt hører med i det loeske sirkuset av alvor og skjemt.»

«(...) en glimrende satire over skakkjørt idealisme og dagliglivet i dagens samfunn. (...) Erlend Loe er noe så sjeldent som en genuin humorist. Som alle komiske talenter av klasse bygger han sin slapstick på et seriøst engasjement. I all sin surrealistiske oppfinnsomhet strør han omkring seg med tankevekkende poenger.»

Fredrik Wandrup, Dagbladet

«Karakterene til Loe er som sedvanlig lekent skildret, med selvbedrag, pinlige tanker og brister i personligheten. Han tar våre sosiale spill på kornet, hvordan vi pynter på virkeligheten, for å framstå bedre for oss selv og andre, og hvordan vi rasjonaliserer bort både humanisme og verdighet.»

Torborg Igland, Fædrelandsvennen

«[...] Loes humor og blikk for menneskelege særdrag er rikeleg til stades i romanen.»

«Her slår Loe om seg med utsøkt humor og elegant ironi, situasjonskomikk og eit skrått blikk på ulike tidsfenomen [...] topp underhaldning, intelligent og subtil humor slik berre Erlend Loe kan turnere det, og eg innbiller meg at denne romanen vil bli ei av årets bøker når det blir oppsummert før jul.»

«Erlend Loes nye roman, Dyrene i Afrika, kan ha truffet en debatt som er for vond til at vi ønsker å snakke om det. (...) Boken preges blant annet av Loes skjeve observasjonsevne og språklige teft, og er riktig morsom.»