En familiefest som utvikler seg til et apesirkus.

Hun hadde gjort absolutt alt som sto I hennes makt for at denne festen skulle bli vellykket. Det hadde den sikkert blitt hvis det ikke var for gjestene. Denne gangen endte det verre en verst! Her hun sto nå var det en åpen plass uten trær. Hun hørte de kraftige bølgene slå mot land og antok at hun var på et av de høyeste punktene. Hun kunne ikke se mer enn noen få meter foran seg. Et lysglimt flerret himmelen, men det var langt unna. Hun hørte ikke torden før lenge etterpå. Vinden røsket i kroppen og til og med det klissvåte håret flagret. Hva lå foran henne? Med forsiktige skritt gikk hun videre. Det var så ulendt at hun måtte overveie hvert skritt hun tok. Hele tiden tenkte hun på barna og om hun noen gang kom til å få se dem igjen.