«Helvetet er ikke det stedet der vi lider. Det er stedet der ingen hører oss lide». Mansur Al-Hallaj I en liten fengselscelle tre nivåer under Istanbul, sitter fire menn og forteller hverandre historier. En lege, en barberer, en student og en gammel mann prøver å holde hverandre oppe, varme hverandre. Stilt overfor redselen og smerten som hele tiden vedlikeholdes av nye torturseanser, kjemper de for å bevare en slags menneskelighet. I cella kan et rødt skjerf, et par øredobber, klokka til Serafet Bey eller Kamos barbersalong, inspirere til tusen fortellinger. Og over dem ruver millionbyen, med sine murer, tårn og minareter, og Istanbuls evige himmel. I spennet mellom rungende latter og de største lidelser, utvider cellen seg i takt med fantasiens uendelighet.