Min havn og min storm

"Skakande mors­portrett ... Arundhati Roy skriv rått om si eiga mor. ... Dramaturgisk er ho suveren. . ... Dei vel 300 sidene er pakka med kjensler, fakta, vinning, neder­lag, kjær­leik og mot. Og under alt ligg ei dirrande, aldri kvilande kraft. . ... Ein kan ikkje anna enn å la seg imponere av Arundhati Roy – som i staden for å la seg knekke, står fram som eit sosialt kjempande med­menneske og ein uforferda og høgst levande forfattar.»

Anne Cathrine Straume, NRK

«Privatliv, politisk engasjement og skriving henger tett sammen. Beskrivelsen av det private og hennes 'katastrofale hjertesorg' har en egen ømhet og sårbarhet og blir stående som både en motsetning og forklaring til mye av det andre hun skriver om.»

Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen

"Et morsportrett du aldri har sett maken til. Arundhati Roy skriver gnistrende om et feministisk ikon som tok ut all sin vrede på de som sto henne nærmest. ... For de som ikke kjenner India, er utgivelsen et must. I korte, engasjerende kapitler fletter forfatteren inn kommentarer om klasse og sosiale forskjeller, om hindunasjonalisme og grotesk vold mot muslimer. Samtidig byr Roy på en rekke scener fulle av absurd komikk."

Anne Merethe Prinos, Aftenposten

"Arundhati Roy har skrevet en praktfull bok ... De beste kapitlene i fortellingen om moren er noe av det fineste jeg har lest av Roy."

"Arundhati Roys me­moa­rer er ikke bare noe av det mest tan­ke­vek­ken­de jeg har lest på len­ge om mor-dat­ter-for­hold, men også om det in­dis­ke sam­fun­net og dets men­nes­ker, spen­nin­ger, in­tri­ger og ut­vik­ling. ... Det er nett­opp i det­te spen­net mel­lom det per­son­li­ge og det struk­tu­rel­le, mel­lom det poe­tis­ke og det po­le­mis­ke – at Roys stem­me blir gri­pen­de."

«Gnistrende fortellerkunst i memoarsjangeren»

«spennende, inspirerende leseropplevelse i et språk som både er direkte, humoristisk, poetisk og rytmisk. Disse kvalitetene er godt ivaretatt i Kirsti Vogts strålende overføring til norsk.»