Kjersti Bronken Senderud skriver seg inn i den reduktive poesien. Ikke så mye for å undergrave språket som for å bygge noe opp. På sett og vis blir ordene hos Bronken Senderud stående som monumenter på siden, mer selvsagte er de ikke og så sterke er de.

Bevegelse er et nøkkelord for lesningen av Bronken Senderud. I Nå(r) er det ikke nødvendigvis det ytre presset på tekstene som er av betydning, men snarere er det som om tekstene påtar seg å presse en stillstand tilbake på tiden. Det er en sterk diktsamling Bronken Senderud i en form som kanskje gjør det påkrevd å minne om at dikt ikke alltid vil forståes, men oppleves.