Disse essayene er en parafrase over forfatterens romanprosjekt, "Denne gangen hører du deg selv", som omfatter åtte utgivelser i perioden 1988-1995. Han tematiserer en sivilisasjons erfaringer som også blir en del av hans egne erfaringer. Disse er vitale for all språklig-litterær kommunikasjon, og utgangspunktet er likvideringen av noen språklige grunnvilkår som ifølge Kiøsterud bare kan forstås i lys av Europas femhundreårige voldelige erobringshistorie. Essayene kretser omkring mulighetsbetingelsene for å rekonstruere en kommunikasjon.