I 1719 kom to menn i slagsmål, og det endte med at den ene ble drept. Drapsmannen, Eivind, ble dømt til døden, men han rømte til fjells og holdt seg gjemt i nesten 20 år. Han fikk hjelp til å overleve av slektninger. Med de historiske hendelsene og sagntradisjonen som ramme har forfatteren skrevet om livet til Eivind. Om redsel for øvrigheten, skarpretterøks, om ensomhet, savn og motløshet, og i det hele tatt om hvordan det var å leve som fredløs. Med ordforklaringer.