Cappelen Damms tidsskrift for litteratur, kunst, film, ideer og samtidsdebatt er ute med sitt sommernummer. Sentralt i nummeret står Knut Engelskjøns essay om å vokse opp med en far som var Waffen SS-frivillig. Engelskjøn skriver om den personlige smerten foreldregenerasjonens valg påførte barna, og kritiserer blant annet Foreningen for NS-barn for ikke å ha tatt et oppgjør med nazismen. Engelskjøns holdning er klar: «Jeg tilhører de etterkommerne av NS-medlemmer som mener at vi må ha mot til offentlig å distansere oss fra våre foreldres handlinger under okkupasjonen.» Essayet «Mer enn en landssviker» vil berøre mange med sin eksistensielle tiltale, og presenterer refleksjoner til ettertanke og debatt om hvordan krigen har levd videre i det norske etterkrigssamfunnet. Nummerets temaavdeling dreier seg om Berlin. I løpet av 2000-tallet har stadig flere kunstnere og studenter fra hele Europa strømmet til Tysklands hovedstad. Vagant spør: Hvordan endres Berlin av å ha blitt samtidens hovedsete for europeiske kunstnere og forfattere? Gjennom bidrag fra en rekke Berlin-bosatte skandinaviske forfattere og kritikere, kommer vi nærmere en metropol i konflikt med selv selv.

Andre saker i nummeret: En tid for kjøtt
Trengte vi en ny norsk Bibel?

Eurabia på norsk
Kontrajihadisme i offentligheten før 22. juli Romantiske obduksjoner
Aleksandr Sokurov gyver løs på Faust Den unge kvinnen og havet
Sandra Kolstads sommerplaner