Dette er en bok om å våkne, falle, reise seg, og se livet på nytt – med åpne øyne og åpent hjerte. Dersom hodet ditt, hånda som nå holder denne boka, og hele deg lurer på om du skal la den bli din – så vit at du egentlig ikke kjøper en bok. Du kjøper en skattekiste. En reise som ikke bare tar deg utover, men innover. Et lys du kan bære med deg, hver gang du trenger det.

Jeg skriver fordi ordene til tider er det nærmeste jeg kommer en redningsvest i en verden der sannheter synker raskere enn steiner. Jeg skriver fordi tankene mine filtreres rundt i hodet som en sentrifuge av oppfattelser, der det som var sikkert i går, er usikkert i dag, og det jeg avviste i morges, kan bli en åpenbaring før kvelden. Jeg skriver fordi jeg ikke stoler på de som vet for mye, for sikkert, for raskt. Fordi skråsikkerheten er den mest aggressive formen for uvitenhet, og tvilen er det eneste anstendige utgangspunktet. Jeg skriver meg ut av idiotien, inn i idiotien, gjennom idiotien, fordi dumhet ikke er mangel på intelligens, men mangel på ydmykhet for at verden er større enn mine egne tanker. Jeg skriver fordi jeg ikke er en mann med egenskaper, men med motsetninger. Fordi jeg ser verden i kaleidoskopet av det som kunne vært, burde vært, kanskje aldri vil bli. Fordi jeg vet at jeg ikke vet, men nekter å la være å spørre. Jeg skriver fordi alt er krøll. Fordi tankens landskap er fullt av landminer, og ordene mine er

måten jeg navigerer på. Og kanskje, et sted mellom linjene, finnes en slags forståelse. Eller i det minste en båt å ro mot land i.